Litt om opplevelser og erfaringer sommeren 2014.

Ruta vi valgte for hjemturen var bl.a. basert på at vi ønsket å gå Moseldalen, ønsket den korteste ruta og å oppleve medstrøm på Rhinen.
Derfor tok vi kanalene lengst øst og nord i Frankrike. Det viste seg å bli en svært ensformig seilas med få attraksjoner. Men vakkert var det imidlertid med mange idyller. Jordbruk og dyrehold så vi mye av, men vi var også gjennom til dels store industriområder.
Moseldalen med sine vingårder var et vakkert skue, men tillegging var nærmest umulig.

Vi møtte svært få seilbåter i år. Har nyere båter blitt for dype til å kunne gå kanalene. Kanalselskapet sier at 1,80 m er maksimal dybde. Dette er nok midt i kanalen, men når du må vike for en fullastet lekter, må du inn til kanten, der dybden er betraktelig mindre. Vår båt stikker 1,40 m og vi klarte oss bra, men måtte på grunn ved tillegging og ved møte av lektere. Båter over 1,60 m får problemer i kanalene!

Slusing er gøy! Men av og til kan det bli litt mye. 20 sluser på en dag er mye! Det stiller faktisk krav til en viss fysisk form.

Ellers er lyssignaler og andre varslingssystemer utmerket. Vi visste alltid hva og hvordan ting skulle gjøres. På oppoverslusing la vi oss som hovedregel bakerst i slusa for å slippe vannpresset når slusa fyltes.
"Slusespråket" var lurt å lære seg. Lyssignaler er viktigst, men det var også godt å ha laget seg "slusefraser" både på fransk og tysk. Dette lettet meldesystemet over VHF.

Kanalene er ikke spesielt rene. Heldigvis hadde vi det ikke for varmt, så bading var ikke noe tema. Vi så imidlertid at de lokale tidvis tok seg en dukkert.
Fortsettes.