fredag 4. november 2011

Til Tyrkia, - i Lykiernes Rike, 10.09. - 1.11.2011

Vi forlot skjønne Simi by kl. o750 (Hellas), og fikk en varm og rolig seilas langs den tyrkiske kysten inn til Marmaris by, 38 nm, (Tyrkia)!
Vi ble ønsket velkommen til Tyrkia både på VHF og fra gutta som geleidet oss inn i jolle til marinaen, en marina med alle faciliteter!
Agenten skaffet oss stempel i passet (opphold 90 dager) og den obligatoriske Transit-Loggen (varighet 12 mndr.). Hos Turkcell kjøpte vi internett-stick.
Marmaris var en trivelig by med alle sine basarer, døgnåpne butikker og vi hørte lyden fra minaretene i bakgrunnen.

Etter 3 dager tøffet vi ut på det speilblanke havet, videre østover i god varme, og kastet anker i Ekincik Limani. Vi målte 28 grader i vannet og lå omkranset av grønne furuåser.
Dagen etter dro vi inn mot Gørik-området og inn i Skopea Limani, et lukket skjærgård med uttallige ankringsplasser.
De fleste som ankret hadde i tillegg liner til land, men i Boynüz Bükü, fant vi ei herlig bukt hvor vi kunne ligge på svai,- helt innerst på 4 m vann. Herfra var det kort vei til byene Göcek og Fethiye.

Etter 3 døgn i dette "paradiset", tøffet vi inn til Fethiye den 16. september, til Ece Marina, nok en stor marina med alt! (Kr. 200,- pr døgn).
Vi ble 10 døgn i Fethiye, en svært trivelig by, 3 av dagene raste en kraftig thunder-storm.
Det tyrkiske kjøkken imponerte og falt i vår smak. I tillegg fikk vi oppleve Tyrkisk Bad,Hamam, en varm, men herlig opplevelse!
Byen hadde et amfiteater som var 3000 år gammelt og bak byen så vi flere klippegraver etter lykierne.

Det lykiske folket slo seg ned i området Fethiye - Antalya for ca 3500 år siden. Men ca 1000 år senere ble de angrepet av persere, senere helenere og siden av romerne.
Den lykiske kultur var sterk, deres klippegraver, amfiteatere og deres steinsarkofager, sees fortsatt i dette området, i tillegg rester av deres bebyggelse langs kysten.
Etter at arabere og senere tyrkere invaderte de store lykiske byene, forsvant det lykiske folket. Deres skriftspråk er fortsatt ikke tydet!

Den 27. september dro vi fra Fethiye o7oo og hadde en flott seilas til Kas Setur Marina, 54 nm. Marinaen var nyåpnet og var veldig flott! Kas var i tillegg en liten malerisk by, vel verdt et besøk!
Neste dag dro vi ut forbi Kas og passerte den lille greske øya Kastellorizoni. Vi dro innom Kekova Roads, nok en lukket skjærgård med uttallige ankringsplasser. Her krydde det av tyrkiske turbåter som hadde turister med på dagsturer.

Kekovabukten er en idyllisk plett på kysten. Lykiere, romere og korsfarere holdt til her i svunne tider og etterlot seg sarkofager, borganlegg, templer og kirker. Mye av dette står fremdeles mellom landsbyhusene og ute på øde klippeøyer.
Den mest berømte av ruienene er kjent som "Den sunkne byen", og består av rester av en lykisk by, som grunnet en rekke jordskjelv sank 6 meter.

Den 28. september kom vi til Finike, en koselig by med en flott marina, der mange turseilere overvintrer. Vi var framme! Reisens mål i år var nådd, og Pierina III hadde innfridd alle våre ønsker!

Vebjørn (barnebarn) kom i sin høstferie og ble ei uke! Vi seilte tilbake til Kekova Roads, badet og opplevde igjen lykiernes bosteder.
Vi leide også bil og dro til Myra, julenissens fødested, og til Olympos, et skjønt sted som trollbandt med sin natur og sine ruiner, et sted som fortalte om en sivilisasjon for tusener av år siden.
En av de største opplevelsene var i det en svær delfin tok et kjempesprang gjennom luften bare 10 meter fra båten. Takk for ei flott uke sammen, Vebjørn!

I Finike ble båten satt på land, vasket og polert. Der står hun trygt til vi atter vender tilbake våren 2012, - for nye eventyr!
Vel fornøyd, - etter 1110 nautiske mil, landet vi på Gardermoen den 1. november, etter nok en fantastisk seilsommer!

Seilerhilsen

Åshild og Harald